Myrkgrav

En gang sku hu Anne tel kjerka En unge sku bli døft Hu gjekk på ski ner Mannaskaret Ei rett så fæl og stri ei løype Langt om lenge kom a seg ned Men da mangla brått ungen hue I skinnpåsa på ryggen hadde ungen vøri Kanskje deist borti ei gran eller i

Skjenda av mørkets tunge hånd I en djup dal i frostbitt kulde Fortapt og svøpt inn i ondskapen Tjernet er porten ned i djupet Der drømmer knuses av en kald neve I Draugamyr-tjernet, hvor du ender ditt liv Livet tar slutt I djupet Kroppen blir kald og

Ei ta døm største Ringsmyra, noko nord om Lauvliseter fekk engong Sjuguttmyra te namn etter noko grufullt hadde hendt Sju gutter hadde stevna hinaen fra setrer rundtom på skauen Døm vart itte eni' på ansles vis enn om å sliss te blodet rann Døm skyra

Det bodde en frue ved Kjerraten "Fattera sommersvane" To deilige døtre hadde hun "De vente, de vente, vær velkommen hjem" Til den yngste gikk beilere hver dag Det kunne ei den eldste fordra Den yngste trådte ut på bred ei bro Den eldst